|
Verdens
fremste nazijeger har på ny kastet sine øyne
på Norge og norske naziforbrytere.
Men dette er en kamp mot klokken. Tiden er i ferd med å renne ut for oss, sier
Efraim Zuroff som er direktør ved det kjente
Simon Wiesenthal-senteret i Jerusalem til VG.
Han har blinket
seg ut tre grupper krigsforbrytere som han mener
det kan være grunn til å jakte på fortsatt:
Mange dømt
Det dreier seg om soldater fra SS-Divisjon Wiking
som blant annet var med å massakrere jøder
på Østfronten for 70 år siden, soldater som
tjenestegjorde ved Hirdvaktbataljonen i Nord-Norge
og som utsatte serbiske krigsfanger for grusomme
overgrep, samt nordmenn som deltok i arrestasjonene
av jøder under krigen.
Mange av dem
ble dømt, men ikke for det de egentlig gjorde,
mener Efraim Zuroff.
Vil ha møte med regjeringen
- Norge er
et av to land i hele verden hvor lovgivningen
i utgangspunktet ikke åpner for å straffeforfølge
disse krigsforbryterne nå. Jeg har derfor bedt
om et møte med det norske Justisdepartementet
for å finne ut om det er noe som kan gjøres,
forsetter Zuroff.
- Simon Wiesenthal-senteret
har henvendt seg til Justis- og Beredskapsdepartementet
og bedt om et møte i forbindelse med informasjon
som kommer frem i NRK Brennpunkt og boken til
Eirik Veum. Jeg har gitt uttrykk for at jeg gjerne
møter representanter for Wiesenthal-senteret
for å høre hva de har å si, sier statssekretær
Vidar Brein-Karlsen til VG.
Reagerte sterkt
på TV-program og ny bok
Når dette
møtet kan finne sted er litt usikkert. Opprinnelig
skulle det vært i dag, men på grunn av en misforståelse
i Justisdepartementet fikk ikke Zuroff beskjed
om det. Onsdag opplyser senior kommunikasjonsrådgiver
Andreas Skjøld-Lorange i Justisdepartementet,
at Zuroff ikke har anledning til Norge før om
tre til fire måneder.
Kirken påtent
Zuroff legger
ikke skjul på at han reagerte sterkt på Brennpunkt-dokumentaren
hvor den tidligere SS-Divisjon Wiking-soldaten
Olav Tuff fortalte om hvordan kvinner, barn og
unge ble drevet inn i en kirke.
Deretter ble kirken påtent og anslagsvis 200-300
mennesker omkom. De som forsøkte å rømme, ble
meiet ned.
Beundrer norsk
forfatter
Zuroff er
også full av beundring overfor det arbeidet Eirik
Veum har gjort med sine bøker «Nådeløse nordmenn»
hvor han navngir flere tusen nordmenn som gikk
nazistenes ærend under krigen.
- Dersom det
ikke er mulig å straffeforfølge dem, er det i
hvert fall ekstremt viktig at navnene blir offentlige
og verden får vite hvem som har gjort hva. Derfor
er det så viktig det arbeidet Eirik Veum har
gjort, sier Zuroff.
- Uforsvarlig
å ikke navngi
Selv påpeker
Veum at det ville vært uforsvarlig av ham ikke
å navngi hvem som gjorde hva under krigen.
- Det var
for eksempel 72 Hirdmenn som deltok i disse aktuelle
arrestasjonene av jødene, mens det var 28.000
i Hirden som ikke deltok. Ved å ikke navngi,
ville jeg kastet mistanken på alle disse, sier
Eirik Veum til VG.
Lovet dusør
I sommer gjennomførte
Simon Wiesenthal-senteret en storstilt kampanje
i flere av Tysklands største byer. Målet var
å spore opp og straffeforfølge de siste gjenlevende
naziforbryterne etter krigen.
Tusenvis av
plakater, som viste et sort-hvitt-bilde av inngangen
til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau og
et eget hotline-nummer, ble hengt opp blant annet
i Berlin, Hamburg og Köln.
Under tittelen
«Sent. Men ikke for sent!» lovet nazijegerne
ut dusører på opptil 25.000 euro (nesten 200.000
kroner) for opplysninger som fører til at de
gamle naziforbryterne blir pågrepet og stilt
for retten.
Den tysk-israelske
historieprofessoren Michael Wolffsohn, som er
en av Tysklands mest fremtredende jødiske samfunnsdebattanter,
var sterkt kritisk til at det ble utlovet dusør
for å ta de siste naziforbryterne.
Aksjonen en
farse
- Aksjonen
fører overhodet ikke til noen ting, utenom å
føre til medlidenhet for krigsforbrytere som
ikke fortjener det, sa Wolffsohn til tysk radio.
Den tysk-jødiske
kommentatoren Henryk M. Broder karakteriserte
aksjonen som «en farse» i en artikkel i Die Welt:
- Hva om man
heller tilbyr en liten belønning, la oss si opp
til 25.000 euro, for «verdifull informasjon»
som kan bidra til pågripelsen av krigsforbrytere
som massakrerer sin egen befolkning i dag?
Fikk 5000
nazitips
En lignende
kampanje pågikk også mellom 2002 og 2005. Den
jødiske organisasjonen fikk inn 5000 tips fra
mennesker i Tyskland, Østerrike og Øst-Europa.
Takket være disse ble 655 mistenkte identifisert,
mens i 103 tilfeller ble informasjon overlevert
til lokale justismyndigheter. I åtte tilfeller
resulterte tipsene til strafferettslige tiltak
ble satt i verk. Av disse er det rettssaken mot
John Demjanjuk som har fått mest oppmerksomhet.
(VG - 12:37 20.11.2013)
Innholdet
i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke
benyttes på annen måte. Kopiering eller spredning
av innholdet krever avtale med rettighetshaver
eller Kopinor. vg.no
|
