|
Han er 97 år, men risikerer å måtte tilbringe sin siste tid bak lås og slå.
BUDAPEST (VG) For snart 70 år siden deltok Sandor Kepiro
(97) i massakren av 1200 sivile. Nå må den tidligere nazioffiseren
svare for seg i retten.
Sandor Kepiro har i årevis stått på listen over de ti mest
ettersøkte naziforbryterne i verden. Nå er rettferdighetens
time kommet for mannen som i 1942 skal ha deltatt i massakren
av rundt 1200 jøder, romfolk og øvrige sivile i serbiske
Novi Sad.
Massemord
I forrige uke startet rettssaken mot Kepiro, som de siste
15 årene skal ha bodd aldeles ubemerket midt i sentrum av
Budapest. Mannen måtte støttes inn i rettssalen, men skal
være ved generelt god helse.
Simon Wiesenthal-senteret i Jerusalem har lenge engasjert
seg for å få den tidligere offiseren pågrepet og stilt for
retten.
- At tiden går hverken fjerner eller reduserer skyld. Har
du gjort deg skyldig i massemord, er det ikke formildende
å bli gammel. Hvert eneste offer fortjener at den som gjorde
ham eller henne til offer blir stilt til ansvar, sier Wiesenthal-sjef
Efraim Zuroff til VG.
Sporet opp
Det var Zuroff selv som sporet opp Kepiro i 2006. Han har
måttet legge betydelig press på den ungarske påtalemakten
for å få dem til å gripe skikkelig fatt i saken.
Kastet i elven
Ifølge anklagen skal Kepiro ha vært en av befalshaverne under
massakren i Novi Sad, hvor hans ordre medførte tap av mange
liv. Vitner har fortalt at han egenhendig skal ha drept fire
mennesker. Ungarerne stod i ledtog med Nazi-Tyskland og gjennomførte
en etnisk rensning i den serbiske byen.
Ofrene ble stilt opp langs Donau i rundt 25 graders kulde,
før de ble skutt. Nazioffiserene kvittet seg med likene ved
å kaste dem i elven.
- De hentet med seg alle beboerne i gaten. Bare noen få fikk
bli igjen. Min familie og jeg var de eneste som fikk bli
hjemme, sier øyenvitnet Edita Gavanski til den tyske fjernsynsstasjonen
ARD. Hun er en mirakelkvinne: Først overlevde hun massakren
i Novi Sad, dernest slapp hun levende ut av Auschwitz.
Sandor Kepiro avviser ikke at han var til stede den blodige
januardagen i 1942, men hevder at han utelukkende gjorde
sin plikt - og ikke brukte geværet. Han bestrider på det
sterkeste at han er en krigsforbryter. Da andre verdenskrig
var over flyktet Kepiro til Argentina for å unnslippe straff.
Han reiste tilbake til Ungarn i 1996, og trodde han var trygg.
Simon Wiesenthal-senteret beskriver den pågående prosessen
som en av de siste naziforbryterrettssakene.
-
Nazijegernes toppliste
1) Alois Brunner var ansvarlig for deportasjonen av minst
140 000 jøder fra Østerrike, Hellas, Frankrike og Slovakia
til dødsleirer i Tyskland. Han bor angivelig fortsatt i Syria,
men myndighetene nekter å utlevere ham. Noen hevder at han
døde i 1992.
2) Aribert Heim, alias «Doktor Død», eksperimenterte på levende
mennesker og myrdet mellom 500 og 1000 personer. Befinner
seg trolig i Sør-Amerika. Enkelte påstår at han døde i Midtøsten
for flere år siden.
3) Milivoj Asner, kroatisk politisjef som deporterte og myrdet
hundrevis av serbere, jøder og sigøynere. Funnet i Østerrike
i 2004, men blir ikke utlevert til Kroatia.
4) Samuel Kunz jobbet i dødsleiren Belzec og SS-treningsleiren
Trawniki. Skal ha medvirket til flere hundre tusen drap.
Bor i Tyskland.
5) Adolf Storms var SS-befal og deltok i en massakre på jøder
i den østerrikske landsbyen Deutsch Schuetzen i mars 2009.
6) Klaas Carl Faber tok livet av nederlandske motstandsfolk
og jøder som skjulte seg, og skal også ha spilt en sentral
rolle i transittleirer hvor jøder oppholdt seg før de ble
deportert.
7) Karoly Zentai deltok i mordene på ungarske jøder. Bor
i Australia og blir ikke utlevert.
8) Søren Kam, dansk nazist som myrdet den danske antinazistiske
redaktøren Carl Henrik Clemmensen, og som sørget for at danske
jøder ble sendt til Tyskland og myrdet. Bor i Tyskland.
9) Peter Egner oppholder seg i USA. Han skal ha medvirket
til massakren på 17 444 serbiske jøder, kommunister og romfolk.
10) Algimantas Dailide var aktiv i litauisk sikkerhetspoliti
og pågrep en rekke jøder som siden ble sendt i døden. Antas
å oppholde seg i Tyskland.
Kilde: Simon Wiesenthal-senteret
|
